røkkje seg
1. reise seg opp frå ei bøygd stilling
2. strekkje seg oppover (om eldtungene)
1. Eg va' så íhuga mæ arbeiæ at eg røkkte meg alli heile øyktí.
Arbeier an tvíkruppen, lýt an røkkje seg av å ti'.
2. Lògjen lýt få røkkje seg.
- Uttrykk
- røkkje seg
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Uttrykk
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Ingebjørg Vegestog Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 08.04.2010
Oppdatert: 27.02.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(08.04.2010)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.02.2013)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(27.02.2013)
- Id fra gammalt system:
- 9117