strengje

1. verke (td gjere vondt nedover ein fot eller ein arm; ikkje konstant)
2. å grense mot ein annan eigedom ("bytestreng")

1. Det strengjer så vóndt i fótæ.
2. Eg vi' hell'e strengje mæ Den Vóndi 'ell mæ an prest'e.

Infinitiv
strengje
Presens eintal
strengjer
Presens fleirtal
strengje
Preteritum eintal
strengde
Preteritum fleirtal
strengde
Perfektum eintal
strengt
Imperativ eintal
streng!
Imperativ fleirtal
strengji!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (22.01.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (18.11.2015)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (10.07.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (17.04.2024)
Id fra gammalt system:
8962
Intern kommentar:
2. Torjus Åkre og KKH.