hoss

1. ungmerr
2. beist (bruka om krøter)
3. ugrei kvinne
(ordet vert oftast ikkje bøygt)

1. Æ det hoss, 'ell hest'e, detta fyli?
2. Denne kvígâ æ a fæl hoss!
3. Gunbjørg va' a hoss mæ 'u va' ung, men 'u fókka si ette kverrt.

Ubunden form eintal
hoss
Bunden form eintal
hossí
Dativ eintal
hossinn
Ubunden form fleirtal
hossi
Bunden form fleirtal
hossin
Dativ fleirtal
hossó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Kjelde (fritekst):
Olav J. Haugeland
Registrert av:
Svein Jore (07.01.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.03.2017)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (09.03.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:
6018
Intern kommentar:
SJ: møte 18.01.06: vert ikkje bøygt BKR: hoss (eit) =Ungmerr. "Er det hoss eller er det hesta? kunde dei spyrje fyrr (som noko eldre folk kann minnast). Å det er hossemerkt kunde dei svara. Ellers vart det også bruka som Åsen segjer om hors: "som en benevnelse på kåde, lettferdige kvinder". Ordet er vel kjendt av eldre folk, men lite bruka på båe dessemåtane. No høyrer ein det brukt um folk og fe som er leie. Ein stad her på heidi heiter Rossåsan (på Rossåso)