âvhata

utrydda, fjerna

På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.

Hankjønn
âvhata
Hokjønn
âvhata
Inkjekjønn
âvhata
Fleirtal
âvhata
Komparativ
mei' âvhata
Superlativ
mest'e âvhata
Bunden
 
Hankjønn
âvhata
Ho/inkjekjønn / feirtal
âvhata
Komparativ hankjønn
mei' âvhata
Superlativ hankjønn
mest'e âvhata
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna , Dyr
Innlese av
Liv Helga Brokke (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (27.07.2015)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.12.2015)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (10.09.2016)
Id fra gammalt system:
13021
Intern kommentar:
BKR De hev vurte so hata = Det hev vurte halde burte og utrutt. De hata me av i slåtto fyrre. Detb rudde me ut og helt burte frå slåtto fyrr. (lyng og rynninga). Lyng å vee hata me o slåttunn der fyrre. men no æ slåtta der so attegjenji. Her er so avhata = her er so avsnøytt og uppøydt. Her e so avhata veen å so vi de alli kome uppte. Ja hera syner de æ so avhata. Fyrre varte gråni så avhata her pi lio. De va fyr beitæ dei våre så ræde æ