mòge

1. få lov til
2. måtte; bruka berre i konjunktiv
3. verte nøydd til
4. måtte, trenge

1. Eg måtte alli út å ríe i kveld, for eg æ så krímsjúk. Ha' eg mått sète på mæ di? Trú mi ha' mått lånt búí 'enni a hæg?
2. Måtte det gange dikkå godt på túræ!
3. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka seiste årí.
4. Må eg út, Knut (altså på do i skuletimane)?

Infinitiv
mòge
Presens eintal
Presens fleirtal
måge / mòge
Preteritum eintal
måtte
Preteritum fleirtal
måtte
Perfektum eintal
mått
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (17.11.2004)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (23.03.2016)
Id fra gammalt system:
588
Intern kommentar:
Møte 02.02.05: mòge er eldre og måge er nyare form.