Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på V: 138 | Totalt: 2815 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
vagge si

sitje i ein gyngestol og "vagge" att og fram

Bjynn sat trått å vagga si innmæ omnen.

vake 'pivi

vake over ein person som skal døy

Mi vakte 'piv' 'enni Jórånd då 'u låg på sitt seiste.

vakne ó' draumi

vakne or ein draum (uttrykket er ubunden dativ)

Eg vakna ó' draumi, å tenkte så mykji på det at eg fekk alli sòve att'e.

vakre seg

1. verte "klar i hovudet" etter å ha vakna om morgonen
Sjå også vakrast.
2. vakne såvidt medan ein søv

1. Eg kan 'kji út å kjøyre førr'ell eg hèv' vakra meg!
2. Eg vakra meg i tvó - tí'inn, men eg sovna att'e nókså fórt.

vaksi fókk

vaksne folk

Vaksi fókk plage inkji gríne om da slå sikkå ell' skjère sikkå.
"An kunna 'kji trú det va' vaksi fókk!"

Vande-Frærik / Vande-Pær

bruka om person som er nøyen på maten

Å, din Vande-Frærik, du kan ète detti dú som aire!

vanne innât

jage dyra varsamt gjennom td eit

Ungan vanna búskapen innât léæ då da sille heim'tt'e ó' skógjæ.

varast mæ

åtvare, gjere merksam på

Bonní mòge varast mæ så da inkji finne på nåkå farlegt.

vare av mæ

verte kvitt

Varte du av mæ dessa bílæ?

vare bó'en

verte tilbydd

Eg varte bó'en så gó'e an tukkji at eg kunna 'kji seie nei.

vare etti

1. gjeve seg til, verte att (i staden for å reise heim; td på støylen)
2. verte bak andre (td kome i baktropp)

1. Såmund varte etti, 'an ville leggje ihóp vé'e nåkå dage.
2. Gunnår varte etti, 'an fekk inkji nåkå prèmi' då da kappsprunge.

vare fast'e

verte i beit

Åslaug varte plent fost mæ dei ústýrne ungó. Eg tikjest vare fast'e mæ å få detti ti'.

vare for

verte plaga av
Sjå også vare.

Eg varte så for vafsó mæ eg sló innmæ bekkjen.

vare framtèkjen

verte konfirmert
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og teikne seg.

Sòme av konformantó vorte inkji framtekne, då laut da gange for prestæ a år ti' å lære mei' av det da lute kunne.

vare fyri

verte ute for

Eg vare alli fyri at níven dett'e ó' eiskjeiinn, same kòs eg spring'e å huskar mi. Eg vare alli fyri at dekkjí mí æ flate, for eg hèv' allstǿtt godt kròt. Stundom vare eg fyri at øksí rýt'e av skjepti. Stundom vare eg fyri at eg gløymer ko eg vi' seie. Hève dú vorte fyri at du vare for sein'e ti' bussæ? Eg vare stundom fyri at órepinnen dett'e ó' órunn.

vare gangandi

ikkje verte gift (helst bruka om kvinner)

Sòme vare gangandi å inkji få gjipte sikkå.

vare havd'e

verte bruka 

Jórånd varte havd ti' sjóe kaffé. Targjær vare 'kji havd ti' anna nò. Sòvórne bǿka vorte alli havde i skúló di lengste eg minnest.

vare kåmen

verte flau eller brydd for det ein annan person gjer eller seier
Sjå også vare, kåmen, vare mæ og nubben.

'U varte så kåmí då mannen 'enni drakk seg fudd'e.

vare li'en

verte told av andre

Mannen varte alli li'en for det 'an va' så úlíleg i kjeptæ.

vare liggjandi

liggje i barsel

Tóre varte liggjandi, det va' nést'e fyre tí'í.

vare mæ

1. verte flau / brydd, skjemmast for det ein sjølv eller ein annan person gjer / seier
Sjå også vare, , nubben og vare kåmen.
2. sitje att med arbeidet og ulempene sjølv

1. 'An varte så mæ, då 'an såg 'an ha' fortålt nòkå 'an inkji ha' sillt. Eg varte så mæ at eg ha' kunna sigje gjænom tili.
2. 'U varte mæ heile arbeii på basaræ.

vare mæ

åtvare

Eg vara æ mæ at 'u inkji måtte symje út'å kòladjúpi. Mamme vara åkkå mæ at mi måtte inkji støkkje 'enni góme mei'.

vare nåkå av

verte gjort, verte ein realitet
Sjå også vare.

Nò hèv' du lòva det, så då må det vare nåkå av.

vare paksa

verte smitta med syfilis

Stein varte paksa då 'an va' i millitæræ å låg úti.

vare reiste opp'tte /opp'ttereiste

verte kalla oppatt, eit barn får same namnet
Sjå også reise opp'tte

Turíd varte opp'ttereist då 'u va' ive níttí år. Eg æ inkji opp'tt'ereist'e ennå. 

vassdøye spònen

leggje garnet i heitt vatn før ein turkar det (ved spinning)
Sjå også spòni og fissdøye spònen.

For at inkji gåni snorglar seg kan an vassdøye spònen.

vatna bèr

tøme reint vatn på tytebær for å lage eit uttrekk av bæra (Somme koka vatnet og kjølde det av før dei tømde det på bæra)
Sjå også berlòg'e.

Førr' i tí'inn ha' da vatna bèr oppi stór'e krúsi å léte det stande i kjeddaræ i mange viku.

vatne på

når det kjem vatn oppå isen på eit vatn / ei tjørn

Fysst det vårar, vatnar det på. Det vatna så på på Hævatn, at det va' barre dei vågnaste som tóre kjøyre ivi snjóskóter.
Veddnéttæ

vinternatt 14. oktober; merkedag

Mæ veddnéttæ måtte an snú prímstavæ, for då bigjynte an på vetresía.

vège seg

1. vagge frå side til side
2. lene seg bakover på ein vanleg stol (slik at stolen står på to føter)

1. Æ an stutthalt'e æ det fórt ti' at an vèg'e seg.
2. Inkji vèg deg sossa, Bóa; du øy'legg'e stólen!

veikje ísen

prøve kor sterk isen er, sprekkje isen
Sjå også veikje.

Ungan tikje gama å veikje stålís'e å sjå ko' tykk'e 'an æ i sprekkó.

veire seg

verte betre ver

"Nò fèr'e det snart ti' veire seg", sa Lidvår, "det vrí'e seg på vestri".

veirs å úveirs

både i godt og dårleg ver

Eg laut vèr' úti bå' veirs å úveirs.

vekkje kvinní

hogge laus kvernkallen (med øks) når han har frose fast

Seinhaustis hendte det at an laut vekkje kvinní.

velle úfré'e

valde uro, vere skuld i ufred

Det æ sòme som æ leie ti' velle úfré'e.

vende av

hindre at noko skjer

'An greidde såvídt vende av at da barka ihóp.

vende spongjinn
image

Når det er litt stryk i elva slik at det ikkje legg seg is, men har lagt seg is langs land. Så vert det hogge laust eit stort isstykke på den eine sida og skuva ut slik at straumen tek det og når andre sida av elva. Då vert det ei bru som frys til og kan brukast til å køyre med hest over.
Sjå også spong.

Det va' helste på Otre da vendte spongjinn.

vendevó'

sjanse til å forandre
Sjå også .

Der æ alli vendevó' itt det hève kåme sò langt.

vén'e forsil'e

stor skilnad til det betre

D'æ vén'e forsil'e mæ 65 toms fjærnsýnsskjerm'e, mót ein på 26.

vén'e lessna'e

lesestoff som er sømeleg og greitt (religiøs og ikkje religiøs skjønnlitteratur)

I lèseringó samlast da om vén'e lessna'e.

venje av

slutte å la barnet suge morsmjølk

Nær ska' an venje av ungan?

venje undi

hjelpe til for å få sauen til å ta til seg lammet

D'æ a tolmó'sprǿve å få vengje undi lambi, så at sauen vi' kanne det.

vént fadden

velbygd; bruka om dyr og menneske
Sjå også vère godt fata.

Æ an 'kji vént fadden, så kan an vère vén'e på aire måta.

vént vaksen

vakker, flott

Sigríd va' vént vaksí.

vèr' gó'e om mǿnó

vere vaken og opplagd tidleg om morgonane (A-menneske)

Torjús æ gó'e om mǿnó.

vère av

vere avbroten

Fóten min æ av né'mæ okla, men 'an æ spjåkka.

vère berr'e 'å

vere open om eigne ting

Gjermund ville 'kji vère berr'e 'å kòss 'an ha' havt det. 'U ville 'kji vère berr' 'å kòss 'u ha' vòre mæ helse.

vère bèt'e

vere sterkare, flinkare, rikare osv

Såvi å Tarjei hélest, men Såvi va' bèt'e. Mikkjål ville vère bèt'e 'ell Svein, for 'an va' grunnrík'e.

vère den

vil ikkje fortelje eller avsløre noko personleg og leitt om seg sjølv

'U ville 'kji vère den at 'u va' sjúk. Eg vi' 'kji vère den at eg inkji kan skó hesten.

vère for

like nokon, bry seg om nokon

Signe æ så for 'ó Haddvår.

vère frå mjåkkjinn

ikkje ha tilgong til mjølk

Det va' tídt at slåttekaran heimi våre frå mjåkkjinn.

vère fyre nåkå

vere naudsynt, trengjast

Æ det fyre nåkå mæ dessa frykteleg stillasæ?

vère fæl'e etti

like svært godt
Sjå også fæl'e.

Gývi æ så fæl ette det sǿte. Sòme æ fæle etter drykkjevòre.

vère fæl'e fyri

like, vere positiv til

Signe va' så fæl for mé då eg va' lítí.

vère færeleg (H)

ha velproporsjonert kropp (gjeld kvinner)

Ragnhild æ så færeleg, 'u æ plent a sýn!

vère godt fata / vère væl fata

1. vere sterk, vere velvaksen, ha god kroppsbygnad
2. godt kledd
Sjå også vère vént fadden.

1. Bjørgúv Uppstad måtte vère væl fata.
2. Bonní våre godt fata, adde samen.

vere go'e bé'e

vere snar til å hjelpe (lettbeden)

Stundom lýt an spørje dei som æ góe bé'e.

vère gó'e ti'

vere flink til
Sjå også gó'e

Angjær æ så rasandi gó' ti' å vève.

vère i fadd

vere i nedgang (helse og utsjånad)

Itt an æ 60-70 år gåmål'e, æ an i fadd.

vère i hævi

1. halde seg godt (sjølv om ein er nokså gammal)
2. vere på sitt beste
3. godt gjødsla (om jord)

1. Dei tvei ríkjisbrǿan æ ennå i hævi.
2. Detti va' den tíd Olav Guttormson va' i hævi.
3. Garen va' i hævi då 'an gav 'an frå si.

vère i kríthúsæ

vere godt lika

Da sa allstǿtt at Gýrí va' "i kríthúsæ".

vère i skòt

vere i farten

Herjús va' i skòt seint å tí'leg.

vère i svivunn

1. tankeforvirra, sanselaus
2. svimmel etter å ha fare i ring

1. Hèv' eg vòr' plent i svivunn, eg kan alli minnast kòr eg hèv' lagt spiti mitt.
2. Titta va' plent i svivunn då 'u kleiv út ó' karusellæ.

vere i øyæ

uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen

Dei gamle vorte etti i øyæ fysst dei hí reiste på støylen.

vère innmæ mjåkkjí

ha tilgong til mjølk

I plassæ ha' da a gó' mjåkkjýr, så da våre mest'e allstǿtt innmæ mjåkkjí.

vère klæ'efata

vere kledd til det ein skal gjere

An lýt vèr' klæ'efata ti' adde hǿvi.

vère lagji ti

det var lagnaden at....

'An va' 'kji lagji ti' live.

vère lei'e mæ

plage, erte, vere ugrei med
Sjå også lei'e.

'An va' så lei'e mæ meg, at han vi' inkji èg have nåkå mei' mæ å gjère. Du må 'kji vère lei'e mæ småjentun.

vère lei'e ti'

liggje under for noko, ha tendens til, ha lett for, gjere ofte
Sjå også lei'e.

Ha' det 'kji vòri for dèt 'u æ så lei ti' å stèle, så ha' 'u vòre a grei jente. Hunden 'ass Òlav æ så lei'e ti' å gjøy om néttan, så eg fær stundom líte svimn'e.

vère líkt ti'

sjå ut til
Sjå også likt.

D'æ líkt ti' kåme regn.

vère lívandi ræd'e

vere livredd
Sjå også ræd'e.

'U va' lívandi ræd spǿkrí i mjørkræ.

vère lyksen ti'

"har lett for å gå slik", ha tendens til
Sjå også lyksen.

Der æ nóg an grunn'e ti' at 'an æ sjúk'e; 'an hèv' vòr' nòkå lyksen ti' å drikke. Knút æ nòkå lyksen ti' inkji arbei'e leksó så mykji som 'an ha' sillt. Det æ så lyksi ti' dette ó', fysst an hèv' hòl i lommó.

vère mòní

like, tykkje godt om, vere til hjelp
Sjå også mòne og mòn'e.

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e.

vère mæ

1. vere med i kristenflokken
2. hjelpe
3. fylgje

1. Antelis va' an mæ, hellis va' an inkji mæ, midjom dei frelste.
2. Vi' du vère mæ mi å hengje opp detti tæpi?
3. Vi' du vèr' mæ ti' Bý'n i morgó?

vère 'pi veiræ

vere oppglødd, glad

'U va' så 'pi veiræ då 'u vann i tipping.

vère på bygdinn

få pengestønad frå "fattigkassa" (få hjelp av heradet; i eldre tid)

Det va' helst'e eldri fókk som våre helselause å hjelpelause som våre på bygdinn.

vère på verdí

tenkje økonomisk heile tida (negativt)

Det æ leitt at Jón æ så på verdí, 'an skjemmer si út mæ gjèrugskapæ sí.

vère rúsandi i drykkjæ

verte vill og gal under påverknad av alkohol

Sòme vare rúsandi i drykkjæ, å aire inkji.

vère skófata

ha på seg fottøy

An kan vère bå' godt skófata å filli skófata.
Nò var' eg godt skófata, mæ dei tykke stivló.

vère takandi

vere td slakteferdig (dyr) eller mogen (åker)

Nò va' grísen takandi! Itt konnåkren æ gúlskjær'e, då æ 'an takandi.

vère ti'

leve, eksistere

Det va' den tí' Òlâv va' ti'.

vère ti' mei's

vere til ulempe

Dei gamle kjenne stundom at da kunne vère ti' mei's for dei yngri.

vère ti' pass

vere frisk

Eg æ 'kji plent ti' pass i dag.

vere unda

avkom
Sjå også vere.

Detti lambi ljóte mi fǿ, for det æ unda dei beste sauæ åkkå.
vère út 'å ròvi

vere ute i ei folkemengd (uttrykket er ubunden dativ)

Såg du mange út 'å ròvi i dag, då du va' nóretti?

vère útí det / kåme útí det

1. vere lei seg
2. ha problem, vere i vanskar

1. 'An æ så útí det, 'an miste arbeii i gjår. 'U varte så útí det då 'u ha' handla å ha' gløymt pungjæ.
2. 'U kåm så útí det, 'u kunna 'kji bitale fyr' seg.

vère útom seg

nytte seg av alle fordelar til eiga vinning
Sjå også vère.

Det æ 'kji rart at han æ rík'e, han som hèv' vòre sò útom seg heile lívi.

vère visst midjom

vere trulova, ha avtale om å gifte seg

No æ det visst midjom 'enni Gró å 'ó Dreng.

vère 'å ròvi

vere i arbeid eller i annan aktivitet (uttrykket er ubunden dativ)

Haddvår va' tídleg 'å ròvi i dag. Æ du alt 'å ròvi sossi tíd'legt?

vère 'å vangji

ferdast ute (anten åleine eller i ei folkemengd; uttrykket er ubunden dativ)

Va' der mange 'å vangji i dag? Der va' mykji fókk 'å vangji i Nóribǿ i dag.

verke av

verte ferdig med våronna

Hèv' du verka av?

vetretíi

om vinteren

Sossi æ det jamt hèra vetretíi, mæ slaps å kjyl'e omenanné.

vi' ette matæ

overivrig etter mat

"Det vi' alt ette matæ", sa Gamle-Gònil, då ungan kóme skrubbsoltne inn'tt'e.

vi' si så vóndt

ville seg så vondt

At du vi' di så vóndt at du vi' take út ti' heis i desse fæle veiræ!

vidde sýni

1. synsbedrag
2. synkverve (utøve trolldomskunst)

1. 'An va' så tròta at 'an fekk vidde sýni.
2. 'U kan vidde sýni på fókk.

vidde vóndt

berre til elende

Ulvan, bjynnin å ervin æ 'kji kå ti' vidde vóndt.

víe vegni

vidt omkring

Gjètordi gjekk víe vegni. Da have fare víe vegni.

vígje mæ

gifte seg med

Torjús vígde mæ æ Angjær i sommår.

vikt 'å

kontroll med, bukt med

Mi finge 'kji vikt 'å sauehópæ, da tóke út.

vingle bussa

svirebrør

Auver å Danil våre vingle bussa.

vinne om

springe rundt for å kome framom (td ein saueflokk)

Eg vann alli om da, sauin sprunge ifrå mi.

vinne seg

gjere betre inntrykk etter kvart

'U vinn'e seg ti' bèt'e an kjenner æ.

vippe si ti'

slumpe til

An kan alli vite kòs det vippar si ti' mæ veiræ. D'æ plent som det vippar si ti', an kan bådi vinne å tape.

virk'e mæ

påpasseleg

An lýt vère virk'e mæ å sjå ette gjæró.

virk'e ti'

flink til, påpasseleg til, omtenksam

Gaml'-Ånund æ så virk'e ti' bère inn vé'e. Góme æ allstǿtt så virk ti' två tili kverr laudag'e. Yngjebjør æ så virk ti' late att'e grindí ette seg.

virkt å heilagt

"kvardag som helg"

Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.

víse âv

jage bort, vise bort

Fríaran vorte vísa âv, så jentun finge alli treffe da.

víse kring seg

setje andre i sving

Danil æ 'kji gó'e ti' arbeie sjav'e, men líkar godt å víse kring seg.

visse at

sikte på

'An vissa at mi, men 'an hǿvde meg alli.

viss'e endi

sikker død

Fekk an kreft førr' i tí'inn, va' det trått viss'e endi.

visst' an det, va' det úvandt

"dersom ein visste det, var det lett å skjøne det"

Visst' an det, va' det úvandt, då ha' an alli turt spúrt.

vite av

1. vite om
2. kjennast ved
Sjå også vite og kanne.

1. Eg veit alli av at eg hèv'e høyrt detta førr'e.
2. Sauen ville 'kji vite av lambæ sí.

vite for væl

vite svært godt om noko, kjenne svært godt til

Eg veit for væl koss det æ å liggje å frjóse a heil nótt, for dèt hèv' eg prǿva mang a gong.

vite ti' si

1. "veit å få sin rett"; "grev til seg" (noko negativt uttrykk bruka om folk som vert oppfatta som frekke og egoistiske)
2. kome til sans og samling

1. Dèr æ ein som veit ti' si', forotta skamdevit.
2. Då 'u visste ti' si', såg 'u ko som ha' hendt.

viti drèg'e

born lærer når dei vert eldre

Viti drèg'e fysst ungan få nåkå år på sikkå.

viti held'e på å springe

i ferd med å verte "galen"

Viti héldt på å springe då moirí misste einaste dótte sí.

vitne í

bruka om ei "indre røyst" som fortel om noko vondt som har hendt

Det va' plent som det vitna í mi at nòkå va gali.

vitre om

1. få kjennskap til, gjere kjent
2. gjeve bod (fortelje) eller teikn om noko
Sjå også vitring.

1. 'U vitra om koss sipna'en va' frå gåmålt.
2. An steikross'e på heiinn kan vitre om at eikvæ hèv' døytt dèr krossen stend'e.

vóndt av si

trege noko ein har gjort eller sagt

Eg hèv' så vóndt av mi si' eg va' úlílèg'e mæ 'an Òlâv.

vóndt for bringunn

angst eller uro for at noko vondt skal hende

Mamme ha' så vóndt for bringunn si' mi kóme så seint av heiinn.

vóndt í mi

uroleg og noko vond kjensle (pga omsut)

Eg hèv' vóndt í mi fysst eg hèv' gløymt nòkå eg hèv' lòva.

vrante seg

vere vrang
Sjå også vrant'e og vranten.

'An vranta seg å ville alli vère å byggje vègjen ti' Stavedalæ.

vríe vreista

vri bjørkegreiner rundt sledemeiane (for å bremse i bratte bakkar)

Eg trúr du lýt vríe di vreista itt du ska' néd líí.

vrien vreist'e

vrang og vrien person
Sjå også vreist'e.

Mannen æ enn vrien vreist'e, æ 'an.

vrigle seg fram

gå ustøtt, ha vondt for å gå (helst bruka om gammal person)

Tommås som ha' vòre så spræk'e an kar'e, vrigla seg fram då 'an varte eldri.

vrygle si

vri seg slik at ein risikerer å kåme i ubalanse

An ska' 'kji vrygle si på stǿló.

væl faren

1. "døydd sæl"
2. "like godt"

1. Adde visste at Taddeiv va' væl faren.
2. Det gjekk 'kji plent som eg tenkti, men eg æ væl faren líkevæl.

væl fløytt'e

godt berga, godt hjelpt, "godt over kneiken"

"Nò æ eg væl fløytt'e", sa Nikelos då 'an ha' fengje si tænistejente ti' sommåræ.

væl fyri

meir enn forventa

Det va' nå væl fyri om du inkji fýgde mi bå' av å heim'tt'e.

væl høya

vel nøgd, vel utført (om eit arbeid)

Da stelle sikkå allstǿtt sò at da vare væl høya.

væl nòti

Vel unnt! Sagt til ein person som har fått mat.

Væl nòti, kan ver' greitt å seie ti' an gjest'e som hèv' takka for maten.

væl vaksen

fullvaksen (ca 25-30 år gammal)

Jórånd va' væl vaksí då 'u gjipte seg.

vǿre alt so satt

"var berre alt så sant som dette", "dersom alt var så sant som dette"
"Vǿre" er konjunktiv.

Vǿre alt so satt som an høyrer, så turt' an alli vèr' i tvil.

våge vóní

ta sjansen på at noko går godt

Sku' mi våge vóní å kjøyre ive ísen?

våk smòk

vond smak i munnen (i samband med sjukdom)

Eg hèv' så våk smòk, kan det vère koróna eg hèv' fengji?

våkt i lag

i dårleg humør

Lavrans æ våkt i lag fysst 'an inkji hève tóbakk.

våri æ kjæli

"våren er stutt" (ein må ikkje kaste bort tida når mykje arbeid ventar)
Sjå også vår.

Våri æ kjæli fysst an hève mykji å gjère å tí'í æ så vé'.

vått i vé'æ

vått i buskar og kratt etter regnver
Sjå også vé'e.

Det va' så vått i vé'æ at da vorte gjænomvåte mæ da gjinge ette støylsvègjæ.